· Nominativ(주격) - 문장에서 서술어의 주어를 나타내는 말
· Akkusativ(목적격) - 직접 목적어로써 문장에서 서술어의 목적어를 나타내는 말
· Genitiv(소유격) - 문장에서 명사나 대명사가 누구의 소유인지를 나타내는 말
· Illativ(입격) - ~의 안으로, ~로 (어떤 것으로의 움직임)
· Lokativ(장소격,처소격) - 장소나 방향을 나타내는 말
· Komitativ(동반관계)
· Essiv(있는 그대로의 상태에 머무르는 것)
nominativ
akkusativ(목적격)
illativ
lokativ
komitativ
essiv(관계대명사)
설명
주어 위치에 오는 단어
목적어 위치에 오는 단어
장소 관련된 위치에 오는 단어
→◎ 장소로 들어온다는 의미가 있는 있음
장소 안에 있다는 위치에 오는 단어
⊙ 또는 ◎→ 장소에 있거나 나간다는 의미가 있음
관계대명사처럼 which,who,that,as와 같이 올때 쓰임
단수
goahti(사미족텐트)
beana(개)
goađi
beatnaga
goaht'ai
beatnagii
goađis
beatnagis
gođiin
beatnagiin
goahtin
beanan
복수
goađit
beatnagat
gođiid
beatnagiid
gođiide
beatnagiidda
gođiin
beatnagiin
gođiiguin
beatnagiiguin
음절이 같은 명사
음절이 다른 명사
계약 명사
단수
복수
단수
복수
단수
복수
주격
guolli(물고기)
guolit
˘c'ala(편지)
˘c'allagat
boazu(순록)
bohccot
목적격
guoli
guliid
˘c'allaga
˘c'allagiid
bohcco
bohccuid
소유격
guoli
guliid
˘c'allaga
˘c'allagiid
bohcco
bohccuid
입격
guoll'ai
guliide
˘c'allagii
˘c'allagiidda
bohccui
bohccuide
장소격
guolis
guliin
˘c'allagis
˘c'allagiin
bohccos
bohccuin
동반관계
guliin
guliiguin
˘c'allagiin
˘c'allagiiguin
bohccuin
bohccuiguin
정지 상태
guollin
˘c'alan
boazun
1-1. Ulike stammer(다른 형태)
Likestavelsessubstantiv : 음절이 같은 명사
Ulikestavelsessubstantiv : 음절이 다른 명사
Kontrakt substantiv : 계약 명사
1-2. Diftongforenkling
· -ii- , f.eks. gihtii (giehta)
· -ui- , men bare i illativ entall, f.eks. vissui (viessu)
Elle lea 'd'appe'(Elle er her.) (여기에)
Elle boaht'a 'deike'. (Elle kommer hit.) (여기로)
'ante lea 'davvin'. 'ante f'arre 'dav'as'. ('ante er nordpÅ. 'ante flytter nordover.)
'ante lea 'olgun'. 'ante mann'a 'olggos'. ('ante er ute. 'ante gÅr ut.)
'ante lea 'vuollin'. 'ante mann'a 'vulos'. ('ante er nede. 'ante gÅr ned.)
시간의 부사
Mun vuolgg'an 'd'al'. (Jeg drar nÅ.)
'Dalle' go 'addj'a elii, l'aviimet juoŋastit. (Da bestefar levde, pleide vi Å fiske med garn under isen.)
Mun oidnen su 'eske'. (Jeg sÅ henne isted.)
Mun oidnen su 'ikte'. (Jeg sÅ henne i gÅr.)
'Dolin' ledje m'adjigat d'appe. (Før i tida fantes det bevere her.)
'D'alvet' s'ahtt'a ˘cuoigat, muhto 'geasset' gal ii s'ahte. (Om vinteren kan man gÅ pÅ ski, men ikke om sommeren.)
비교의 부사
Eadni lea 'hui' v'aibbas. (Mor er veldig trøtt.)
Eadni lea 'oalle' v'aibbas. (Mor er ganske trøtt.)
Eadni lea 'oba' v'aibbas. (Mor er temmelig trøtt.)
Eadni lea 'menddo' v'aibbas. (Mor er altfor trøtt.)
행위의 부사
Mun ˘c'al'an 'n'a'. (Jeg skriver slik.)
Bohtosat leat 'buorit'. Don leat bargan 'bures'. (Resultatet er bra. Du har jobbet godt.)
Dus lea '˘c'appa' ˘c'ala. Don ˘c'al'at '˘c'abb'at'. (Du har pen skrift. Du skriver pent.)
'ante lea 'njoahci'. 'ante barg'a 'njoazit/njozet'. ('ante er treg. 'ante jobber sakte.)
'ante lea 'jođ'an'. 'ante barg'a 'jođ'anit'. ('ante er snar. 'ante jobber fort.)
Dus lea 'vuogas' ˘cilgehus. Don ˘cilget 'vuohkkasit'. (Du har en grei forklaring. Du forklarer pÅ en grei mÅte.)
Dus lea '˘c'abb'at' ˘c'ala go mus. Don ˘c'al'at '˘c'abb'abut' go mun. (Du har penere skrift enn meg. Du skrivere penere enn meg.)
'ante lea 'jođ'aneamos'. 'ante barg'a jođ'anepmosit. ('ante er raskest. 'ante jobber fortest.)
7. 접속사 Konjuŋk˘suvnnat (Conjunctions)
사미족어
노르웨이어
뜻
예제
ja
og
그리고
Mun jugan g'afe ja don jugat deaja.
dahje
eller
또는
Mun boađ'an odne dahje ihttin.
de
sa
그래서
Jus dieđ'an, de muitalan.
muhto
men
그러나
Mun lean s'apmela˘s, muhto in m'ahte s'amegiela.
muhto
men
그러나
Mun lean s'apmela˘s, muhto in m'ahte s'amegiela.
go
fordi
왜냐하면
Mun in s'ahte boahtit, go mun ferten bargui.
jus
hvis
만일~라면
Jus siđat, de vuo˘s˘san g'afe dutnje.
dieđusge
selvfølgelig
물론
Vuolgg'an ba dieđusge.
8. 전치사 Pre- ja postposi˘suvnnat (Pre- and postpositions)
사미족어
노르웨이어
뜻
사미족어
노르웨이어
뜻
nalde
pa
위에
alde
oppa
위에
vuolde
under
아래에
badjel
over
넘어서
baj'abealde
oppfor
넘어서
vuol'abealde
nedenfor
아래로
duohken
bak
뒤에
maŋ'abealde
etter
후에
ovddabealde
foran
앞에
b'alddas
ved siden av
~이래로
guoras
ved siden av
~이래로
luhtte
hos
~와 함께
geah˘cen
hjemme hos
집으로
gaskkas
mellom
중간에
r'ajes
fra
~로부터
siste
i
~안에
9. 분사 Partihkkalat (Particles)
· Boaht'a 'go' M'aret deike? (Kommer Marit hit?)
· M'aret 'bat' boaht'a deike? (Er det virkelig Marit som kommer hit?)
· Vuolgg'an 'ba' dieđusge. (Selvfølgelig drar jeg.)
· Mas 'ba' mun dan dieđ'a˘sin? (Hvordan skulle jeg vite det?)
· Dat 'han' lea boares 'a˘s˘si. (Det er jo ei gammel sak.)
· Mun dovddan su 'ge' ustibiid. (Jeg kjenner hans venner ogsÅ.)
· Mun 'nai' vulgen f'arrui. (Jeg ble ogsÅ med.)
· In dovdda su ustibiid 'ge'. (Jeg kjenner ikke hans venner heller.)
· Ii M'aret leat hupman 'ge' singuin. (Marit har ikke engang snakket med dem.)
· M'aret boaht'a 'dieđusge' deike. (Marit kommer selvfølgelig hit.)
· Son ii boađe deike 'obanassiige'. (Hun kommer ikke hit i det hele tatt.)
· Son boaht'a deike 'goitge'. (Hun kommer hit likevel.)
· Mana 'fal' gahpir haga, 'gal' de beasat galbmot. (Bare gÅ uten lue du, sÅ skal du nok fÅ fryse.)
· M'aret 'fal' boaht'a? (Marit kommer vel?)
· M'aret 'gal' boaht'a. (Joda, Marit kommer.)
· Ii 'hal' dohko goit vuolgge? (Han drar da ikke dit?)
· Lean veaskku l'ahpp'an. Gosa dal 'gis' lean dan bidjan? (Jeg har mistet veska. Hvor kan jeg ha lagt den nÅ da?)
· Duo dat 'gusto' lea ge. (Der er den jo.)
· Mun ledjen 'mis' g'amahildu ala dan luoitilan. (Jeg hadde jo lagt den pÅ skohylla.)
10. 감탄사 Interjek˘suvnnat (Interjections)
In ˘c'ale s'amegillii. (Jeg skriver ikke pa samisk.)나는 사미족언어를 쓸 수 없다.
˘c'ale s'amegillii! (Skriv pa samisk!)사미족언어로 쓸 수 있다.
Ale ˘c'ale s'amegillii! (Ikke skriv pa samisk!) 사미족언어를 쓸 수 없다.
In mana dohko. (Jeg drar ikke dit.)나는 너를 끌고 가지 않는다.
Mana dearvan! (“Dra frisk”!)
Ale mana vuos! (Ikke dra enna!)
Ale d'ajo! (Ikke tøv! )
Boađe veahkkin! (Kom a hjelp! ) 도와주세요
Attes munnje niibbi! (Gi meg kniven! )
'Hei', movt dat girddihii. (Du verden, hvilken fart den fikk.)
'Geah'! Lean rabas julggiid olggos v'azzilan. (Nei se! NÅ har jeg gÅtt ut uten sko.)
'Vuoi', go lea v'aivi. (Uff, det er sÅ trist.)
'H'as' it duostta njuiket. (FÅ se om du tør Å hoppe.)
Benne, 'ce'! (Benne, kom hit!)
'Hrus' eret, soff'a alde! (Kom deg opp av sofaen (til hund)!)
Buss'a nj'avg'a 'nj'av'. (Katta mjauer mjau.)
1 
